Den overkommelige bibelen 19. april

De ti bud:

De to store bud
«Mester, hvilket bud er det største i loven?» Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» Matteus 22,36–40

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå – før alt er skjedd. Om altså noen opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene dette, skal han regnes for den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre dette, han skal være stor i himmelriket. Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket. Matteus 5,17–20

Kommentar:
Dagens Dose: Jesus er ingen kul kompis som slakker på kravene.
En del har den oppfatningen at Jesus er snill og Paulus er slem. At Jesus er mild og Paulus streng. At Jesus er raus og Paulus er gnien. Det er nok litt feil.
For Paulus er aldri i nærheten av å være så direkte som det Jesus er. Jesus krever at vi tar loven på alvor. Han sier at ikke engang den minste bokstav i loven skal forsvinne. Og at vår rettferdighet MÅ overgå de skriftlærdes. At han slettes ikke er kommet for å oppheve loven.
De neste dagene skal vi gjennomgå Bergprekenen. Der vil du se at Jesus verken er grei eller kul eller gem. Han er faktisk ganske så bestemt. Men håpet vårt er ikke det at Jesus er en kul kompis som slakker på kravene. Håpet er at han har makt til å tilgi.